Jakten på påskeegget

Det var en gang at Thomas-dukken mistet det lille sjokolade-egget sitt.

– Påskeegget mitt er borte, sutret Thomas.
– Se i strikkelua! sa kua.
– … Nei, ikke der.
– Se i kurven! sa spurven.
– … Nei, ikke der.
– Se i handa di, Thomas! sa anda.
– … Nei, ikke der.
– Se i munnen til haien! sa hunden.
– … Nei, ikke der.

– Jo, sa hanen, se helt oppi ganen!
– Der er egget! sa hunden.

–Takk for at dere hjalp meg å lete! sa Thomas.

Snipp, snapp, snute, så var fortellingen ute.

La de yngste hjelpe Thomas-dukken med å finne igjen sjokolade-egget!

Påskeegg i haiens munn

Tekst av Lena Malinovsky. Musikk av Petter Foss.
Sunget av Elin Finnanger, Atle Antonsen, Trond Hanssen, Teodor Janson og Petter Foss.

Hør sangen på Spotify!

Thomas sitt egg er borte!
Det var dårlig gjort det!
Se i lua, sa kua. Se i kurven, sa spurven.
Se i handa, sa anda. Se i munnen, sa hunden.
Oppi ganen, sa hanen. La oss se – en, to tre!
Påskeegg i haiens munn!
Takk! kjære, flinke hund.
Thomas spiser og er glad.
God påske! Hipp hurra!
For et leven, sa reven. For no vås a, sa gåsa.

Fakta

Hoppe! sa gåsa dukker første gang opp i matematiker og forfatter Elling Holsts tre bøker med samletittelen Norsk billedbog for børn utgitt i 1888, 1890 og 1903. Holst samlet barnerim, regler og sangleker som Sko Blakken, Bake kake søte, Ro, ro til fiskeskjær, Kjerringa med staven og Du og jeg og vi to.

Så hatten passer

Du trenger et bursdagkort og fem hatter. Den ene pakker du inn som en gave. Sett frem bord og fire stoler vendt mot publikum. Vis frem de fire hattene og si: «Dette er hatten til Gullhår, til babybjørnen, til mammabjørnen og pappabjørnen». La fire deltagere sette seg og få hver sin hatt. Si: «Når jeg sier ‘Gullhår’, ‘babyen’, ‘mamma’ eller ‘pappa’, skal dere ta hatten på hodet og ha den på til jeg sier et annet navn, da skal hatten av igjen. Vi begynner!»

Fortsett å lese «Så hatten passer»

Fortellingene – kilder og inspirasjon

Vašek bodde bak slottet. I Parkveien. Han var en eldre venn av pappaen min Milan. Jeg var med dit en gang. I ei hylle lå et stort skjell. En konkylie, sa Vašek, tett igjen det lille hullet med pekefingeren din og hold konkylien mot øret. Da hører du havet suse. Sa Vašek. Og sendte med meg konkylien hjem. Jeg har den fremdeles!

Fortsett å lese «Fortellingene – kilder og inspirasjon»