Lur lek med lyd

Å «spisse ører» mer enn å delta verbalt i begynnelsen ser ut til å gi bedre uttaleferdigheter. Vi tar en titt på kapittel seks i Snakkepakkeboka (2015) som inneholder gøyale aktiviteter i knutepunktet mellom lytting og uttale. Lær deg den norske ng-lyden sammen med Mariam! Månedens utvalgte fortelling Bestemor vasker huset og får besøk byr på lek for taleapparatet. Øre, øye, munn og hånd er nøkkelord i septemberplanen, la barna lytte, se, smake på lyder, røre og gjøre!

Repeter en ny fonologisk form – en sentral språklig ferdighet

Lur lek med lyd handler om gradvis å få en tydelig uttale gjennom å forstå og mestre hvor og hvordan lyder produseres i taleapparatet. Elle-regler med ord uten betydning gir super uttaletrening og støtte til det fonologiske minnet. Eniky beniky er en tsjekkisk nonsens-regle jeg lærte å si av pappa for snart femti år siden, den sitter fremdeles!

Eniky beniky kliky be.
Aber faber domine.
Elce pelce.
Do pekelce.
Ti ders ven.

Ole dole doff.
Kinkliane koff.
Kofliane birkebane.
Ole dole doff.

Akka bakka bunka rakka.
Etla metla sjong dong filli fong.
Issa bissa topp stopp!

Hva er det som gjør at vi klarer å fremkalle det samme ordet flere ganger? Evnen og kapasiteten til å repetere en ny fonologisk form, som for eksempel «metla» og «fong» er en av de mest grunnleggende språklige ferdighetene. Alle ord vi har lært engang har vært nye for oss, ordene var i utgangspunktet non-ord uten betydning. Hjernen vår har en usedvanlig evne til å ta i mot nye ord, sammenligne dem med lignende ord og videreutvikle dem på egenhånd.

Noe som illustrerer dette er gutten som fikk LP-platen I smurfeland av bestefaren sin i 1978. «Se, en smurf», sa bestefaren og pekte på platecoveret. Gutten hadde aldri hørt ordet smurf før, allikevel sa han: «Mange smurfer

Gå fra noe kjent til noe nytt

Studier av førskolebarn med en normal språkutvikling viser at evnen til å gjenta non-ord (som «metla» og «fong») kan forutsi hvordan barnas ordforråd vil utvikle seg, skriver logoped Ingeborg Watne i artikkelen Språkvansker hos barn – en teoretisk redegjørelse (2009). Når et barn skal gjenta et non-ord som «metla», har barnet mindre mulighet for å støtte seg til den mentale ordboken sin. Watne viser til at nye ord som ligner ord barnet kjenner til, huskes bedre enn ord som er sjeldsynte. Disse funnene støtter antakelsen om at evnen til å memorere lydbilder, spiller en stor rolle i tilegnelsen av nye ord. Det tyder på at jo mer konkret et ord er, hvor ofte ordet brukes, og at barnet allerede har etablert andre ord som ligner lydlig – som at pen rimer på ren, og innholdsmessig – som at pen har nokså lik betydning som vakker og at begge ord handler om utseende, kontra om ordet skiller seg ut som mer spesielt, som henrivende, jo lettere er det for barnet å benytte ordet flere ganger.

Hvis det er slik at barn lærer nye ord enklere hvis ordene ligner lydlig eller innholdsmessig på et ord barnet allerede kjenner til, støtter dette idéen bak nøkkelordmetoden: En systematisk oppbygging av et basisordforråd og en god ordforståelse tilhørende områdene kropp, mat, klær, hus, dyr og farger er med på å akselerere tilegnelsen av stadig nye ord. Les mer i Året rundt-boka, side 20.

Den viktigste enkeltfaktoren som påvirker læring er antakeligvis det barnet allerede vet.

Presenter aktiviteter som tar utgangspunkt i noe barnet er fortrolig med. La barnet gå fra noe kjent til noe nytt slik at det kan bearbeide nye inntrykk gjennom tilegnede erfaringer, ved å sammenligne.

Hjelp barn med å tilegne seg gode lytte- og uttaleferdigheter!

Et barn som strever med å oppfatte, holde fast ved, tolke og uttale ord, trenger mye repetisjon, synliggjøring og konkretisering over tid. Hjelp barnet med å skille ut det som har betydning for utførelsen av en aktivitet.

Finn et uforstyrret sted for aktiviteten da barnet kan være var for bakgrunnsstøy og høye lyder. Figurene i månedens utvalgte fortelling har funnet seg en deilig, skjermet plass utendørs!

Blir barnets oppmerksomhet forstyrret, glipper informasjonen. Bruk korte og enkle setninger, tydelig kroppsspråk og mimikk, opprett blikkontakt, varier stemmen i styrke og emosjon, snakk langsomt og tydelig.

Gjenta nøkkelord ofte og tydeliggjør dem med gjenstander, bilder, peking og fakter.

Trekk veksler på situasjoner hvor barnet virker ekstra engasjert, barnet trenger å være en så aktiv deltager som mulig i egen språkutvikling.

Tilby oppgaver som barnet kan løse non-verbalt

Å hoppe over lyttestadiet er uheldig og ofte bortkastet tid fordi snakking er en følge av lytting og lydutprøving. Å tvinge et barn til å snakke frarøver det for mulighet til å snappe opp språknyanser ved å lytte aktivt.

Ingen barn bør bli utsatt for stressituasjoner hvor de presses til å snakke.

Vi bør derfor konsentrere oss om oppgaver som barnet kan løse non-verbalt. Tenk deg at du finner frem noen av gjenstandene fra Året rundt-bokas planer i august og september: skilpaddebaby, ulv, stol og seng. Gi barnet en muntlig beskjed: «Sett ulven i senga og skilpaddebabyen på stolen». For å avkode beskjeden må barnet skille ut språklydene i det du sier. Avkodingen innvirker på hvordan barnet oppfatter, husker, responderer og løser oppgaven. Strever barnet med å utføre oppgaven, er det mest sannsynlig fordi barnet ikke klarer å bearbeide hva det nettopp har hørt. Barnet kan tenke: «Var det ulven eller skilpaddebabyen jeg skulle sette … på stolen eller i senga?» Både lytte- og konsentrasjonsevne samt ord- og setningskunnskap ligger til grunn for at barnet skal begripe den muntlige beskjeden din. Så om du i tillegg peker på de fire ordene mens du sier «sett ulven i senga og skilpaddebabyen på stolen», gir du barnet råd om hvordan oppgaven skal utføres og hjelper det med å huske oppgaven.

Styrk barnets spatiale evne

Spatial evne er evnen vår til å se for oss former, størrelser, rekkefølger, avstander og så videre. Tenk deg at du viser frem, benevner og legger de geometriske formene runding, firkant og trekant i posen. Si til barnet: «Trekk opp en runding». Barnet må, i tillegg til å tolke lydbildet /runding/, bruke spatiale evner.

Det er i stor grad en kognitiv prosess at riktige signaler blir sendt til hjernen slik at barnet stikker hånden ned i posen og trekker opp rundingen, ikke firkanten eller trekanten. Har barnet vansker med å holde oppmerksomheten rettet mot en slik oppgave, vansker med å avkode lydbildet runding og vansker med å huske hva ordet runding representerer, vil visuell og taktil støtte være til stor nytte. Om du starter oppgaven med å la barnet kjenne på formene før du legger dem i posen, og legger tre former foran barnet tilsvarende de i posen, vil barnet lettere gjenkalle minnet om hva oppgaven går ut på og trolig løse oppgaven med glans.

Bestemor vasker huset og får besøk

Lek med aktuelle nøkkelord i fortellingen «Bestemor vasker huset og får besøk». Laminer tegningene av seng, bord og stol, du finner illustrasjonene bakerst i Året rundt-boka. Putt ei seng, et bord og en stol i posen. Legg tegningene foran barnet. Si: «Trekk opp senga!» Pek samtidig på bildet av seng for garantert mestring, noe som utvilsomt gir barnet motivasjon til videre innsats.

Månedens utvalgte fortelling handler om huslige sysler omgjort til gymnastikk for taleapparatet. Barna får mulighet for å delta aktivt med munn, tenner, tunge og pust, de later som om tungen er bestemor og munnhulen er huset hennes. De vasker tak, gulv, vegger, vinduer og rister gulvteppet. Bestemor får besøk. Da visitten er over, prøver hun og de to gjestene å blåse ut et levende lys – med henholdsvis skjev, overbitt og underbitt munn. Det går jo ikke! Hva skal de gjøre? Løsningen er både overraskende og uventet!

«Lydlek med kona i skogen» finner du i Snakkepakkeboka side 111. Fortellingen spinner videre på «Bestemor vasker huset og får besøk». Legg alle gjenstandene som hører til i en kurv. Trekk opp én og én gjenstand etter hvert som fortellingen skrider frem. Lag de gøyale lydene som beskrevet og la barna gjenta lydene sammen med deg. De fleste av lydene i norsk bokmål er med, vokaler, konsonanter og /ng/, /sj/ og / kj/.

Gi barna mangfoldige lytteopplevelser

Det er ikke bare språklyder som kan gi barna nyttige lytteopplevelser. Finn frem to metallskjeer, to plastbiler og to trestoler. Sitt med rundt en meters avstand til barnet. Slipp én og én gjenstand i gulvet fra en snau halvmeters høyde og benevn samtidig gjenstanden: «Skje!» «Bil!» «Stol!» Sett så skjeen, bilen og stolen foran barnet. Plasser tilsvarende gjenstander bak ryggen din. Be barnet snu ryggen til. Nå skal barnets hørsel jobbe! Slipp én av gjenstandene dine i gulvet foran deg, for eksempel bilen, og legg den bak deg igjen. Si: «Nå kan du snu deg! Hva falt i gulvet? Skjeen, bilen eller stolen?» Barnet avgir svar ved å peke på bilen foran seg eller si «bil».

Arbeidsminnet – griperedskapet til hjernen vår

Mens korttidsminnet har å gjøre med hvor mange deler vi teknisk kan holde i hukommelsen samtidig over et kort tidsrom (som i Kims lek), er arbeidsminnet en aktiv, mental prosess som hjernen bruker for å holde delene fra hverandre og gjøre dem tilgjengelige i noen sekunder. Disse sekundene er avgjørende for hjernen, det er nå den skal sette delene inn i en større sammenheng. Arbeidsminnet setter således i gang en lagringsprosess av aktuell informasjon.

Gi barna repetisjon og variasjon med Kims lek og sentrale gjenstander som stol, bord, seng, skilpadde, runding, trekant, firkant, ulv og bil fra august- og septemberplanen, og skje fra novemberplanen. Be barnet om å se på gjenstandene i for eksempel ti sekunder og deretter snu seg. Fjern én eller flere gjenstander. Husker barnet hva som er borte? Bruk gjerne bilder som støtte.

En god fonologisk bevissthet støtter arbeidsminnet i å utføre mentale oppgaver.

Arbeidsminnet er et slags griperedskap som holder fast informasjonsdeler. Grepet gjør at hjernen vår kan begynne å bearbeide delene. Grepet er ikke like fast og stort hos alle. Det er stor forskjell på hvor lenge vi klarer å holde delene stødig, og hvor mange deler vi klarer å holde på én gang. Dette avhenger mye av hvor lett vi blir distrahert.

Lær deg den norske ng-lyden sammen med Mariam!

Da Mariam starter på avdelingen min på begynnelsen av 2000-tallet er hun tre år. Urdu er morsmålet hennes, skriftspråket er nastaliq. Like før Mariam fyller fem år gir hun meg en tegning med latinske bokstaver og ordlyden: «Lena du er fin. Du er en Egil». Hun har tegnet meg med englevinger! På den ene vingen har hun skrevet «Lena», på den andre «Egil».

Måten Mariam skriver «engel» på forteller mye om hvordan hun fornemmer lyden /ng/. Ord tar på en måte veien fra munnen til øret for å bli forstått. Aktiv lytting og uttale er Mariams nøkkel til økt flerspråklig forståelse og fonologisk ferdighet. På urdu trekkes ikke /n/-lyden sammen med /g/ som i /engel/. Lydene uttales derimot hver for seg som i /steingrunn/ og /tanngard/. En lyd som ikke finnes i Mariams morsmål er naturlig nok vanskelig for henne å oppfatte, og vurdere som viktig eller ei. Jeg tilbyr derfor Mariam aktiviteter som gir henne erfaringer med /ng/-lyden via gjenstander i Snakkepakken® og tegninger fra Året rundt-boka. Favorittene til Mariam blir Hva kjenner du-sangen og Bevegelseslek med ng – sistnevnte først med dukke i overført lek, deretter som bevegelseslek.

Ng-lyden i overført lek. «Bank i bordet! Hink rundt bordet!

Hink rundt bordet én gang – hink, hink, hink …!
Vink til meg to ganger – vink, vink, vink!
Bank i bordet tre ganger – bank, bank, bank!

Hva kjenner du, hva kjenner du, hva kjenner du nå?
Kjenner du sengen, stolen eller bordet?
Kjenner du trekant, firkant eller runding?

Hva kjenner du-sangen er innspilt på CD-en til Snakkepakken.

Bruk innholdet i Snakkepakken® til å leke med lyder!

Fonologisk bevissthet handler mye om å kunne dele opp ord til enkelte språklyder, trekke språklyder sammen til hele ord, lytte ut og uttale språklyder først, midt i og sist i ord og leke med rim og stavelser.

Finn frem fire fugler: ugle, kylling, skjære og høne. Pek, benevn og send én og en fugl rundt så barnet får se, høre og røre. Be barnet lukke øynene. Putt skjæra i posen. Si: «Hvilken fugl er borte? Fuglen har lyden /æ/». Barnet peker på tegningen av skjære og/eller sier «skjære» og får fuglen til å fly ut av posen.

Vokallydene /æ/ og /ø/ er mindre vanlige i verdens språk, /u/ og /y/ er svært sjeldne.

På bokmål finner vi /sj/ i skjære, sjiraff og skilpadde. /Kj/ finner vi i kylling, kjøttmeis og bikkje. Artikulasjonsmessig ligger  lydene svært nær hverandre i munnhulen. Få språk skiller mellom disse to lydene, derfor er det mange som uttaler den sjeldne /kj/-lyden likt som den vanlige /sj/-lyden.

Hjelp barnet å separere de tre lydene i «ulv», /u/, /l/ og /v/. Trekk deretter lydene sammen igjen, /uuu/-/lll/-/vvv/. Lytt ut at /l/ er lyden midt i «ulv». Vær nøye med å si lydnavn, ikke bokstavnavn. Klapp «ulv» og finn ut at ordet består av én stavelse.

«Banankake» har fire stavelser, det samme har «eplekake» og «pærekake» – «appelsinkake» har fem stavelser!

Smak på mer enn ord, bak en saftig banankake fri for egg og melk. Tegn og skriv handleliste, gå i butikken, bak og server! Gap opp, tygg og svelg, mmm!

Visp 125 g plantemargarin eller kokosolje, 200 g sukker og 50 g brunt sukker godt sammen. Mos fem bananer med en gaffel. Vend inn sukkersmøret. Bland 250 g hvetemel, 1/2 ts salt og 2 ts bakepulver. Tilsett banankremen. Tilsett 100 g hakket, vegansk sjokolade. Hell røren i en brødform kledd med bakepapir. Stek kaken i cirka 1 time på 175 grader. La kaken avkjøle. Skjær tykke skiver.

Rimlek for et vennepar! Gi to barn ei pære og be de stikke hånda samtidig ned i posen og trekke opp hver sin gjenstand som rimer: Skjære og gjerde!

Skje og tre er to ord som rimer – de to første-lydene /skj/ og /t/ gir ordene forskjellig form lydlig og skriftlig. Prøv denne gøyale rimleken med ett til tre barn. Sett frem seks gjenstander: Pus og mus. Spurv og kurv. Tre og skje.

Pek, benevn og la barnet undersøke hver gjenstand. Legg så pus, kurv og skje i posen. Pek på treet og si: «Trekk opp noe som rimer på tre!» Barnet føler i posen og trekker opp ei skje (Legg frem tegninger av de seks ordene for økt motivasjon og mestring). En variant av denne leken er å sette mus, spurv og tre på plassene i samling. Ta deretter i mot hvert barn i døra, ønsk velkommen, be barnet trekke én gjenstand og gå bort og sette seg på plassen med gjenstanden som rimer. Allier deg med en kollega som kan ta i mot barnet og gi støtte.

«Sett deg der det rimer»-leken kan du utvide til en mye større barnegruppe om du bruker Rimlotto. Klipp opp brettene i løse brikker, så har du 36 rimpar.

Jo tydeligere vi er som språkmodeller når vi uttaler aktuelle lyder, ord og setninger, jo lettere er det for barnet å fange lydopplevelsene med hørselen, for i neste omgang å prøve ut ny kunnskap. Innholdet i Snakkepakken® tilbyr nærmest uendelige muligheter for å leke med lyd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *