Samene er et urfolk, nærmere bestemt vårt urfolk!

Anna Bendiksen i samtale med Lena Malinovsky.

Anna Bendiksen (25) fikk toppkarakter på bacheloroppgaven som handler om profesjonalitet i kulturelt mangfold. Anna samtaler med Lena Malinovsky om sine betraktninger rundt det samiske i barnehagen. Møt også Astrid Swart om inspirasjon og næring til samisk lek.Anna ble barnehagelærer med vekt på flerkulturell forståelse ved Dronning Mauds Minne i Trondheim i 2018. Hun rettet søkelyset mot Rammeplanens utvikling fra 1996 til 2017 med fokus på det samiske. At samiske barnehager har sin helt egen del i Rammeplanen kommer blant annet av at de har spesielle rettigheter som urfolk, sier Anna.

Anna trekker frem ordlyden «samer betegnes som urfolk» fra Temahefte om samisk kultur i barnehagen (Bjørn & Juuso, 2006). Hun stusser over at samene betegnes som et urfolk, og ikke er et urfolk, nærmere bestemt vårt urfolk. Vi må vokte oss for en usynlig vegg som skiller «oss» fra «dem», påpeker hun.

Anna er ikke bare opptatt av at det er viktig å være bevisst på ordvalget i hvordan man fremstiller det samiske, men også av begrepsbruk som bør og skal.

Rammeplanen er tydeligere enn noen gang på hva som er barnehagens forpliktelser, den inneholder oppgaver og mål. Anna mener det er vesentlig å se på detaljene som skiller mellom hva man kan eller må gjøre, hva som er gitt og hva som har rom for en faglig eller personlig tolkning. Rammeplanen 2017 slår blant annet fast at barnehagen skal bidra til at barna kan bli kjent med mangfoldet i egen og andres kultur, så barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for hele det samiske mangfoldet.

Rammeplanen 2017 presiserer at samisk historie og samiske kulturytringer som duodji, joik og eventyr skal inngå som en del av barnehagens innhold, tilpasset barnas alder og utviklingsnivå. I det hele tatt dominerer ord som ***skal*** Rammeplanen 2017. Anna sier at denne typen begrepsbruk har gjort Rammeplanen til et mer bestemt dokument som stiller tydelige krav og forventninger til barnehage og personale. Denne endringen kan blant annet føre til et større ansvar hos de ansatte, som står overfor et enda større krav for hva slags arbeid de gjør i barnehagen. I Rammeplanen 2017 står det at fagområdet nærmiljø og samfunn skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon. Det innebærer at barnehagen skal gjøre barna kjent med at samene er Norges urfolk og gi barna kjennskap til samisk levesett.

Barnehagen skal knytte det samiske perspektivet til merkedager, hverdagsliv, kunst, kultur og mattradisjoner.

Rammeplanen fastsettes av Kunnskapsdepartementet og gjelder barns og foreldres rettigheter, samt barnehageansattes plikter i alle norske barnehager, kommunale så vel som private. Men har barnehagelærere kompetansen som trengs for å iverksette Rammeplanens krav? spør Anna. For selv om det er barnehagene som sitter med realiseringsmakten, sitter de sentrale myndighetene med formuleringsmakten. Rammeplanen må være noe mer enn fine ord på papir!

Barnehagelæreren refererer til Sametinget 2013: «Barnehagens innhold handler ikke bare om metoder og læremidler, men om i hvilken grad og om hvordan det samiske perspektivet vektlegges og kommer til syne i praksis». Samisk kultur er mer enn lavvo, reinsdyr, kofte og snøscooter, samisk kultur er først og fremst et sett med verdier og forestillinger som mennesker har felles og samhandler ut fra, reflekterer Anna og fortsetter, det å ha kunnskap om og å kunne formidle de ulike måtene å være same på er viktig i arbeidet med Rammeplanen i barnehagen. Anna avslutter med å spørre: har vi det som trengs for å realisere alle disse kravene?

By barna på Astrids samiske fortelling

Fortellingen Elle har vondt i magen er skrevet av Astrid Ingebjørg Swart. Astrid sier det har vært viktig å nå barna og formidle samenes tilnærming til hvordan den indre og ytre natur forenes. I tillegg til å skrive, bruker hun sine medfødte talenter til å hjelpe mennesker i ulike aldre ved å arbeide som sjamanhealer, en samisk tradisjon.

Astrid henter inspirasjon fra oppveksten ispedd fantasi. Gnisten kommer fra de eldre i Tana, de beskrev mye som sant og ekte, som noe de selv hadde erfart å se, sier hun.

All lek trenger næring, sier Randi Juuso og Inga Margrethe Eira Bjørn i Temahefte om samisk kultur i barnehagen (2006), og barn må ha opplevelser for å leke:

Hvis barn skal leke samiske leker eller leke på samisk, må barna få samisk næring til leken.

Det er barnehageansattes jobb å stimulere barns fantasier og skapertrang gjennom ulike aktiviteter. Med Året rundt med Snakkepakken® på samisk (Fra januar 2019 er heftet oppdatert og heter De åtte årstidene) beriker du daglig samspill med barna og gir næring til videre lek. Heftet har fortellinger og aktivitetsidéer med sysler og kunnskap om samenes åtte årstider: mat, høsting av bær, sennagress, tresorter, trekkfugler, mørketid, snø, is, sol, drakter, flagg, lasso, lavvo, bål, dyreunger, frø, planter, sjø, fisk og skjell.

Fortellingen kan formidles ved å leke med utvalgte gjenstander fra Snakkepakken®.

Åtte år gamle Elle er like sky og flyktig som gaupa, som mammaen hennes sier. Elle syns det er skummelt på skolen. Hun er ofte redd og ensom. Angsten gir seg utslag i magesmerter. Nabokona Inga helbreder Elle med omsorg, naturmedisin og effektfulle ritualer.

Disse gjenstandene – smådukker, ku, gaupe, bord, stoler, seng, bøtte, kjele, krus, asjetter, ost, gress og skinnpose – finner du i Snakkepakken® og Snakkepakken® samisk.

Elle har vondt i magen handler dypt sett om at uarbeidede spenninger kan føre til sykdomssymptomer som signaliserer at det finnes sperringer som hindrer kroppens livsenergi å strømme fritt. Helbredere kan ha evnen til å hele og fjerne blokkeringer, ofte ved å holde hendene nær den syke. Overtro kan også bety tro på naturkrefter og tro på sin egen kraft, utdyper Astrid.