Publisert

Samene er et urfolk – vårt urfolk

Anna Bendiksen i samtale med Lena Malinovsky.

Anna Bendiksen (25 år i 2018) fikk toppkarakter på bacheloroppgaven som handler om profesjonalitet i kulturelt mangfold. I denne artikkelen snakker Anna med Lena Malinovsky om sine betraktninger rundt det samiske i barnehagen. Anna ble barnehagelærer med vekt på flerkulturell forståelse ved Dronning Mauds Minne i Trondheim i 2018. Hun rettet søkelyset mot Rammeplanens utvikling fra 1996 til 2017 med fokus på det samiske. At samiske barnehager har sin helt egen del i Rammeplanen kommer blant annet av at de har spesielle rettigheter som urfolk, sier Anna.

Anna trekker frem ordlyden «samer betegnes som urfolk» fra Temahefte om samisk kultur i barnehagen (Bjørn & Juuso, 2006). Hun stusser over at samene betegnes som et urfolk, og ikke er et urfolk, nærmere bestemt vårt urfolk. Vi må vokte oss for en usynlig vegg som skiller «oss» fra «dem», påpeker hun.

Anna er ikke bare opptatt av at det er viktig å være bevisst på ordvalget i hvordan man fremstiller det samiske, men også av begrepsbruk som bør og skal.

Rammeplanen er tydeligere enn noen gang på hva som er barnehagens forpliktelser, den inneholder oppgaver og mål. Anna mener det er vesentlig å se på detaljene som skiller mellom hva man kan eller må gjøre, hva som er gitt og hva som har rom for en faglig eller personlig tolkning. Rammeplanen 2017 slår blant annet fast at barnehagen skal bidra til at barna kan bli kjent med mangfoldet i egen og andres kultur, så barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for hele det samiske mangfoldet.

Rammeplanen 2017 presiserer at samisk historie og samiske kulturytringer som duodji, joik og eventyr skal inngå som en del av barnehagens innhold, tilpasset barnas alder og utviklingsnivå. I det hele tatt dominerer ord som skal Rammeplanen 2017. Anna sier at denne typen begrepsbruk har gjort Rammeplanen til et mer bestemt dokument som stiller tydelige krav og forventninger til barnehage og personale. Denne endringen kan blant annet føre til et større ansvar hos de ansatte, som står overfor et enda større krav for hva slags arbeid de gjør i barnehagen. I Rammeplanen 2017 står det at fagområdet nærmiljø og samfunn skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon. Det innebærer at barnehagen skal gjøre barna kjent med at samene er Norges urfolk og gi barna kjennskap til samisk levesett.

Barnehagen skal knytte samisk perspektiv til merkedager, hverdagsliv, kunst, kultur og mattradisjoner.

Rammeplanen fastsettes av Kunnskapsdepartementet og gjelder barns og foreldres rettigheter, samt barnehageansattes plikter i alle norske barnehager, kommunale så vel som private. Men har barnehagelærere kompetansen som trengs for å iverksette Rammeplanens krav, spør Anna. For selv om det er barnehagene som sitter med realiseringsmakten, sitter de sentrale myndighetene med formuleringsmakten. Rammeplanen må være noe mer enn fine ord på papir.

Sametinget i Karasjok.

Barnehagelæreren refererer til Sametinget 2013: «Barnehagens innhold handler ikke bare om metoder og læremidler, men om i hvilken grad og om hvordan det samiske perspektivet vektlegges og kommer til syne i praksis». Samisk kultur er mer enn lavvo, reinsdyr, kofte og snøscooter, samisk kultur er først og fremst et sett med verdier og forestillinger som mennesker har felles og samhandler ut fra, reflekterer Anna og fortsetter, det å ha kunnskap om og å kunne formidle de ulike måtene å være same på er viktig i arbeidet med Rammeplanen i barnehagen. Anna avslutter med å spørre: Har vi det som trengs for å realisere alle disse kravene?