Snakkepakken samisk pusses opp

Man trenger ikke å ha samisk bakgrunn for å fascineres av den spennende samiske kulturen, det er helt sikkert.

Det beste er at det ikke lenger trengs supplering fra Snakkepakken, den nye Snakkepakken samisk står støtt på egne ben.

FantaSIpoSE «Da bjørnen ble stubbrumpet».

Ofte stilte spørsmål

Hvor er Snakkepakken samisk blitt av?
Snakkepakken samisk er under oppussing og kommer snart i forbedret og utvidet utgave.

Når kommer den i salg igjen?
Vi regner med å ha den klar i starten på januar 2022.

Hva kommer den til å koste?
Et foreløpig estimat er 11 998,-

Kan man oppgradere til den nye versjonen hvis man har Snakkepakken samisk fra før?
Vi jobber med en suppleringsversjon. Da er tanken at du får tilsendt den nye pakken med nytt innhold sortert i ny emballasje, og så legger du inn det som vi har ført videre fra forrige utgave (liste under). Slik får du en identisk utgave av den nye Snakkepakken samisk, uten å måtte kjøpe på nytt det du allerede har. Får vi til dette, kommer «Snakkepakken samisk, oppgraderingspakke» i nettbutikken etter hvert.

Følgende innhold må du ha fra før (dette blir med videre i den nye versjonen):
  • Plastdyr: Magisk hest x 2. Gaupe. Elg.
  • Tregjenstander: Revunge. Husky. Blåklokkealv. Rosenkvartsalv. Bjørk. Scooter med slede. Guksikopp. Samisk bordflagg.
  • Diverse: Reinskinn sitteunderlag. Skinnsekk. Sistiskinn. Skinnsnor x 3. Reinbjelle. Komsekule. Runebomme. Lysslynge med stjerner.
  • Trykksaker: Mine 1000 første ord på nord-samisk.

Nytt innhold (kan fortsatt endre seg):
  • Evi-dukker: Samisk gudinne x 4. Samisk dame, mann, jente og gutt. Prinsesse. Konge. Baby. Sjaman (ny).
  • Plastdyr: Reinsdyr, rådyr og hjort. Katt. Rede med tre egg. Fisk x 3.
  • Tregjenstander: Rev. Bjørn. Kråke. Kasse med lokk. Stol x 2. Pinner x 10.
  • Tekstiler: Stallo-dukke i plysj. Skallebånd x 10. Leketeppe grønn/hvit og blå/brun. Snakkepakken samisk-posen. Filt, stoff og fangstgarn. Filtkuler x 10 i rødt (tyttebær). Filtkuler x 10 i blått (einebær). Filtkuler x 10 i hvitt (snøkorn). Filtkuler x 10 i oransje (multer). Filtkuler x 10 i grått (steiner).
  • Diverse: Magiske sølvmynter x 10. Kokegryte. Kaffekjele. Bøtte.
  • Trykksaker: De åtte årstidene i helt ny versjon. Mine 1000 første ord på lule- og sørsamisk. Følgehefte.

Mens du venter …

Trenger du samisk formidlingsmateriell i mellomtiden: FantaSIpoSE «Da bjørnen ble stubbrumpet».

Se også dette settet: Ostheimer reinsdyr og kalv, en sjelden godbit, høyt verdsatt på samlemarkedet.

Reinsdyr og kalv (utgående vare, kun til tomt på lager)

Snakkepakken er godt kjent for sine gjenstander som gir synlige og følbare møter med ord,
og for å låse opp for en større forståelse av sammenhengen ordene inngår i.

Utvikler Malinovsky om den nye Snakkepakken samisk

I denne artikkelen forteller Lena om hvordan snakkepakke-teamet jobber med den nye Snakkepakken samisk og om mange av de såkalte artefaktene i gjenstandssettet. Utvikleren retter særlig søkelyset mot dukkesettet med fire sentrale samiske gudinner som er noe av det mest banebrytende i den nye Snakkepakken samisk.

Hva er egentlig kultur?

En kultur kan sies å være personligheten til et fellesskap. Og bruks- og prydgjenstander, som ei komsekule, sier noe om atferd, skikker, tanker, følelser og produktivitet som er knyttet til et slikt fellesskap. Disse såkalte kulturelle artefaktene tilhører den materielle bestanddelen av kulturen. Naturlig nok omfavnes artefaktene fortrinnsvis av de som opplever nærhet til dette fellesskapet. Gjenstandssettet i den nye Snakkepakken samisk tilbyr visuelle og taktile nøkkelord-opplevelser knyttet til åtte fortellinger fra Sapmi. Slik ønsker vi å gi en bredere del av den norske befolkningen større tilgang og innsikt i denne fascinerende kulturen.

Vi skaper den nye Snakkepakken samisk i nært samspill med samiske samarbeidspartnere
og med vårt godt etablerte språkverktøy gjennom snart femogtyve år som modell.

Komsekulen – en kulturell artefakt

Komsekule.

I samisk kultur er ei komsekule en viktig gave til den nyfødte eller til dåpsbarnet. Ei sølvkule over komsen, ei opphengt barnevugge, ville stogge underjordiske krefter het det seg. Derav navnet komsekule eller šiella som betyr beskyttelse på nordsamisk. Ei komsekule i ekte sølv kan koste mange tusen kroner. Vår utgave er vakkert utført i nikkelfritt stål og til en langt mer overkommelig pris. Lenken har et rundt anheng med gjennombrutt mønster. Inni lager ei sølvfarget kule en vakker og sped ringle-lyd. Senere i artikkelen får du lese mer om fire universer i samisk mytologi hvor den underjordiske er én av sfærene. Komsekulen til en karakter i en av fortellingene har således en vesentlig hensikt.

Fire fundamentale faser i livets begynnelse

Å bære smykker er universelt og en sedvane tilbake til eldgamle tider, hensikten er dekorasjon, men også å oppnå trygghet, styrke og mot. Om mange nok vil ha ei komsekule, så vil dette skape en endring i en kultur, fordi flertallet i landet er opptatt av å knytte en eldgammel talisman til en moderne livsførsel. En tenkt komsekule-trend kan være et forbigående blaff, men faktisk også slå rot som en varig klassiker. Det skjer best om komsekula knyttes til noe vi alle er konstant opptatt av og uløselig knyttet til som levende skapninger. Og i den nye Snakkepakken samisk så skjer faktisk dét, hør bare her. I fortellingen «Gollenieidas reise til en magisk verden» møter vi kvinnen som ønsker seg ei datter. Hun trommer på runebomma for å tilkalle fire sentrale samiske kvinnegudinner: Máttaráhkká, Sáráhkká, Uksáhkká og Juoksáhkká. Gudinnene opptrer på vegne av fire fundamentale faser i livets begynnelse: Legemliggjørelse, unnfangelse, graviditet og oppvekst. Mora får hjelp og gir vesle Gollenieida ei komsekule i ærbødig takknemlighet.

Økologi, sosial struktur og ideologi

Vi kan gjøre kultur-begrepet litt tydeligere ved å utdype det i kategoriene økologi, sosial struktur og ideologi.

Økologi

Rede med egg.

Økologi sier noe om måten vi mennesker tilpasser oss naturen på. Samisk kultur handler mye om å bruke, men ikke forbruke naturen. Tar vi noe så må vi gi tilsvarende for å opprettholde en balanse. Samisk kultur sett i lys av økologi-kategorien fremheves særlig i senhøst-fortellingen «Revungen som lurte til seg egg». Revungen tar kråkas egg og mulighet for å frembringe en ny generasjon. Himmelbjørnen trår til og forlanger at revungen må bøte på denne tragedien. Revungen må hjelpe den ulykkelige og barnløse kråkemora gjennom den lange, forestående vinteren.

Sosial struktur

Sosial struktur sier noe om et slags medlemsregister basert på normer og regler, for eksempel så må vi være godkjent for å få stemme i sametingsvalget. Samisk kultur sett i lys av sosial struktur-kategorien fremheves særlig i forsommer-fortellingen «Prinsesse Gàbbabàtni og katten Bussa». Prinsessen ønsker seg tre essensielle ting som stadfester den samiske identiteten hennes, nemlig å bære tradisjonelle klær og gå på skole for å lære samisk språk. Katten Bussa holder henne vekk fra enhver mulighet, men heldigvis ordner noen tapre barn opp så ønskene blir realisert.

Ideologi

Guksikoppen lages av lokal bjørk hos Wood Jewel i Kolari i Finland.

Ideologi sier noe om hvordan verden og samfunnet bør fungere, fra høytidstradisjoner til daglig folkeskikk. Et verdigrunnlag støpes for eksempel gjennom en kulturs historier og myter. Samisk kultur sett i lys av ideologi-kategorien fremheves særlig i sommerfortellingen «Da Elle fikk vondt i magen». Vi møter Elle som er redd og ensom på skolen, noe som gir seg utslag i magesmerter. Nabokona Inga er sjaman og ser det som sitt formål å helbrede jenta med omsorg, naturmedisin og ritualer. Det mange kaller overtro kan også kalles tro på krefter i naturen.

Små historier med store budskap

I prosessen med å velge ut en historie til hver av samenes åtte årstider, spurte jeg forfatterne hvem de ønsket å nå frem til, hva det har vært viktig å formidle og hvor de har hentet inspirasjon fra. Alle ville de nå de yngste på spennende og lærerike måter for å vise samenes nærhet til naturen og hvordan menneskets indre natur forenes med den ytre. I stor grad så har opplevelser fra oppvekst, nærmiljø og de eldres historier ansporet dikterne våre.

Og det er det som er så fortryllende og magisk med eventyr, historier og fortellinger. Når vi vandrer inn i berettelser om virkelighetsfjerne fantasiverdener – så se der ja, der ligger gammel kunnskap hvilende på trygg og solid bunn. Vi virvler visdommen opp og lar den omslutte oss. Og dermed kjenner vi konturene av oss selv litt bedre.

Jeg har fått lov til å strukturere og bearbeide tekstmaterialet til de autentiske stemmene for å gi fortellingene i «De åtte årstidene» en ensartet og muntlig replikkform som er tilpasset gjenstandslek. Og med de utvalgte figurene i den nye Snakkepakken samisk kan du, jeg og barnet vekke hver og én av de åtte fortellingene til liv.

Nedenfor kan du allerede nå ta en kjapp årstidsreise via de åtte fortellingene. Du får et lite innblikk i hvordan tanken er å «hjelpe» og levendegjøre karakterene ved aktivt å illustrere handlingen med gjenstandslek.

Jeg har krydret med et utvalg anekdoter og artige faktum for å vise at fortellinger alltid har rot i virkeligheten. Og for å inspirere deg til å bruke fortellingene som utgangspunkt og inspirasjon for turer, matlaging, håndverk og mimring om «forna dagar», egne minner, barndom og oppvekst. Jeg tror fullt og fast på at dette er en effektiv metode for å bevare og bringe videre vår felles, kulturelle arv som verdensborgere.

Se-hør-gjør-le-lek-lær-metodikken setter alle sanser i sving og tilbyr glede, spenning og forventning uansett morsmål, med eller uten samisk opphav.

Da Anna, Piera og hunden Muste møtte et spøkelse

Tidlig høst, augustČakčageassi

Første fortelling, årstidsord: Bjørk
Reisen vår begynner når det nye barnehageåret starter. Nå står brannvern sentralt i barnehagenes årsplaner landet rundt. Vi befinner oss på ei branntomt i en bjørkeskog. For lenge, lenge siden mistet noen hjemmet sitt her i en tragedie. Mon tro det en gang sto ei firkantet husgamme her, laget av lokal bjørk? Igjen står kun ei vedkasse.

Vi hjelper karakterene å stable miniatyrpinner og koke kaffe over et liksom-bål, en motiverende introduksjon til trygge turopplevelser med utendørs matlaging og andre sysler over levende ild.

Kort fortalt
Anna, Piera, mamma og hunden Muste er på tyttebærtur. Barna blir fanget av et gjenferd på en plass hvor det tidligere har vært brann. Klarer den trofaste hunden Muste å redde barna?

Gjenstander
Bjørketre. Jente. Gutt. Mamma. Hund. Bøtte. Guksikopp. Kaffekjele. Kasse med lokk. Filtkuler x 10 i rødt (tyttebær). 10 pinner. Snakkepakken samisk-posen. Leketeppe grønn/hvit og blå/brun. Grønn, rød og svart filt.

Dypt budskap
Samisk fortellertradisjon kan omhandle gjenferd. Fortellingen lærer oss blant annet at tidligere hendelser kan henge igjen og at noen av oss er mer mottakelige for disse energiene enn andre. Er det mer mellom himmel og jord enn vi aner?

«Jeg ble født i besta sitt hus, men far min laget en gamme av bjørkeved som var borka og kløyva og lagt til vegg. Vi hadde en komfyr der vi laget mat og holdt varmen. Eg huske gammen som en veldig lun og god plass å bo i, vi frøs aldri.» Kilde: nordligefolk.no, Mary Mikalsen Trollvik (1935-) fra Manndalen i Kåfjord (utdrag).

Grønt garn farget med bjørkeløv.
Foto: Torun Wernberg.

Artig faktum om bjørk
Oliva Nilsen fra Manndalen bruker bjørkeløv til å farge garn grønt. Hun løser opp 16 gram alunsalt i vann for å farge 100 gram garn. Legg i garnet, varm opp til 90 grader og la garnet trekke en time. Denne prosessen kalles beising. Legg 100 gram bjørkeløv i bløt, gjerne natta over. Kok så løvet i en time, sil fargevannet og la garnet trekke i en time på 90 grader. La garnet bli kaldt i fargebadet før det tas opp og tørkes. Kilde: nordligefolk.no.

Niilas og de tre gavene

Høst, september og oktober – Čakča

Stallo. Torun Wernberg.

Andre fortelling, årstidsord: Sekk
Høsten gir seg for alvor til kjenne nå. Mange fugler trekker sørover. Vi blir kjent med kråka som både er stand- og trekkfugl og trolig den vanligste og mest tilpasningsdyktige arten i norsk fuglefauna. Kråka finnes langs kysten, i innlandet, på fjellet og i områder med menneskelig virksomhet. Mange kråker overvintrer, andre trekker sørover og vender tilbake i mars og april. Vi møter kråka hjemme hos blyge Niilas idét den med sine karakteristiske og rolige vingeslag tar den tause gutten med på en sjelsettende flyvetur over fjellet til kysten og Stallo.

Stallo kan opptre både som halvt menneske og som troll, så plysjtrollet i den nye Snakkepakken samisk er en habil fremstilling. Stallo er generelt rik på edelt metall og har ofte sekk på ryggen. Vi hjelper Niilas å telle de ti magiske sølvmyntene som ligger i miniatyrsekk i reinskinn.

Kort fortalt
Stallo har forskanset seg i lavvoen med bjørnens pengesekk. Kråka og sola ber tause Niilas om assistanse. Gutten trår til når det gjelder og blir belønnet med talegaver og mere til.

Gjenstander
Sekk. Stallo. Niilas. Kråke. Bjørn. Bjørketre. Sistiskinn. Skinnsnører. Magiske sølvmynter x 10. Snakkepakken samisk-posen. Leketeppe grønn/hvit og blå/brun. Blå, grå og brun filt.

Dypt budskap
Samisk fortellertradisjon kan omhandle store, sterke og dumme Stallo, en figur som representerer rendyrket ondskap, som plager samer, men som kan overlistes med klokhet. Fortellingen lærer oss blant annet at frykt for å snakke kan føre til ensomhet og isolasjon, og at spektakulære opplevelser kan bryte traumer og onde sirkler ved å gi nytt perspektiv, positive erfaringer og økt selvfølelse.

Artig faktum om sekk
Skinnsekken eller kaffeposen – gáfeseahkat – er sydd av garvet reinskinn. Kaffe er fra lang tid tilbake gjerne kalt nasjonaldrikken til samer. Posen er utmerket til å oppbevare kaffe i fordi garvet reinskinn sørger for å trekke ut fuktighet.

Duodje er betegnelsen på samenes tradisjonelle kunst og kan være både kunsthåndverk, håndverk og husflid. Begrepet duodje brukes både om det å lage noe og det som blir laget. Duodje er noe av det mest særpregede samiske som finnes og er en kulturaktivitet som antagelig alltid har fulgt samene. Kilde:http://no.wikipedia.org/wiki/Duodji

Revungen som lurte til seg egg

Senhøst, november – Skábma

Tredje fortelling, årstidsord: Stjerne
Mange barnehager retter nå søkelyset mot viktigheten av å bli sett i mørket. Skábma er den nordsamiske benevnelsen på mørketiden da sola er under horisonten hele døgnet. Vi blir vitner til en uvanlig allianse på frossen jord under beksvart stjerneglitrende vinterhimmel. En dyp konflikt mellom revungen og kråka gjør at de to sjelene føres sammen av Himmelbjørnen, gudenes sendebud.

Vi hjelper til med å illustrere gudenes vrede ved å få ti kampesteiner til å rulle ned fra fjellsiden.

Kort fortalt
Revungen lurer til seg kråkas egg. Himmelbjørnen får revungen til å hjelpe kråka gjennom den lange og kalde vinteren.

Gjenstander
Lysslynge med stjerner. Kråke. Bjørn. Rede med tre egg. Revunge. Bjørketre. Filtkuler x 10 i grått (kampestein). Filtkuler x 10 i hvitt (snøkorn). Snakkepakken samisk-posen. Leketeppe grønn/hvit og blå/brun. Grønn, oransje og hvit filt.

Store Bjørn med stjernemønsteret Karlsvogna.

Dypt budskap
Fortellingen lærer oss blant annet å betrakte innbyrdes forhold mellom dyr. Vi blir minnet på hvordan vi skal behandle omgivelsene våre. Samisk fortellertradisjon kan omhandle stjernene og himmelen. Stein, planter og vann kan betraktes som besjelet og levende, det finnes varsler om hvordan vi skal opptre i naturen. Vi skal bruke naturen, men ikke forbruke naturen, hvis vi tar, skal vi også gi.

Artig faktum om stjerner
Store bjørn er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkula og det tredje største stjernebildet på himmelen. Store bjørn inneholder blant annet de sju stjernene som danner Karlsvogna.

Prinsesse Aurora og reinsdyret

Vinter, desember og januar – Dálvi

Fjerde fortelling, årstidsord: Reinsdyr
Vi er midtvinters og aktiviteter rundt snø, is, advent og jul er fremtredende sysler i barnehagene.

Vi hjelper Aurora i årstids-fortellingen med å lære forskjellen på de fire hjortedyra i slottsskogen og vi lar snøkornene falle mykt over prinsessen der hun går i søvne.

Nordlys over Skjervøy kommune.
Foto: Emil Algaard.

Kort fortalt
Prinsessen spør faren sin og hjortedyra i vinterskogen om hva som kjennetegner et reinsdyr. I en drøm med nordlysets fargespekter som bakteppe får hun svar.

Nordlys, også kalt aurora borealis, er et lysfenomen som oppstår når energirike partikler blir slynget fra sola mot jorda. Farger i grønt, rødt og blått er mest fremtredende.

Gjenstander
Prinsesse. Konge. Reinsdyr, elg, rådyr og hjort. Reinbjelle. Samisk bordflagg. To stoler. Bjørketre. Filtkuler x 10 i hvitt (snøkorn). Snakkepakken samisk-posen. Leketeppe grønn/hvit. Blå, hvit og grå filt.

Dypt budskap
Samisk fortellertradisjon kan omhandle fugler, fisk og dyr og får oss til å tenke over deres innbyrdes forhold. Fortellingen lærer oss blant annet å være åpne og undrende til livet og sammenligne ukjent med kjent, for kunnskap erverves gjennom nysgjerrighet og interesse.

Artig faktum om reinsdyr
Rein er en dyreart i familien hjortedyr og skiller seg ut ved å være spesielt hardfør og tilpasset et liv høyt til fjells også vinterstid. I Norge er det totalt 25 000 villrein fra Agder til Dovre, nord for dette er all norsk rein tamrein. Samisk reindrift er i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, nord i Hedmark og i deler av Møre og Romsdal og Trøndelag. Bare personer av samisk ætt har rett til å utøve reindrift.

Da bjørnen ble stubbrumpet

Senvinter, februar og mars – Giđđa-Dálvi

Femte fortelling, årstidsord: Revunge
Den 6. februar er samefolkets dag og begivenheten markeres over hele landet.

Vi hjelper fiskeren i årstids-fortellingen med garnet og vi tar på og av reinsnøret som illuderer bjørnens hale.

Det er fortsatt full vinter og nå handler det om isfiske. Den gavmilde fiskeren i årstids-fortellingen deler fangsten sin med reven, for fiskeren vet å kunne klare seg – det finns et eget uttrykk for det på nordsamisk: Birgejupmi.

Johan Henrik Buljo fisker med garn under isen. Fotokreditering: FB / Ferskvannsfiske i Kautokeino.

Garnfiske under isen – juoŋasteapmi
I Kautokeino – Guovdageaidnu – er det drevet garnfiske i alle fall fra 1700-tallet. Før ble garnene lagd av rein-sener, etter hvert også bomull og nylontråd. Søkke var steiner surret inn i never og sydd fast i garnet. Flytevekt var trebiter og etter hvert kork. Nå brukes mest garn med blytau. Ellers trenger man tau å måle vanndybden med, det bør minst være en meter vann mellom isen og garnet. Man lager et hull med isbor, issag eller øks, cirka en meter langt og nesten like bredt. Dette hullet skjæres så det blir enkelt å få isgarnsplanken under isen og sånn at hullet ikke fryser til over natta. Isgarnsplanken – čuolggu – flyter under isen til neste fiskehull. Et tau festet til planken kalles gáidnu. Endetre – geahčemuorran – er trestokker i enden av garnet som hjelper til med å finne garnhullet dersom det er snøfokk. Garnfiske synes å være en tradisjon som forsvinner. De fleste fiskerne er eldre folk, men en god kulturbærer er barnehager og skoler som hvert år drar for å fiske med garn under isen.

Kort fortalt
Reven prøver å imponere ungen sin ved å narre en fisker. Så lurer reven bjørnen til å stikke halen ned i et hull i isen. Isen fryser til og bjørnens hale blir revet av.

Gjenstander
Fisker. Revunge. Rev. Bjørn. Fisk x 3. Scooter og slede. Garn. Bjørketre. Filtkuler x 10 i hvitt (snøkorn). Snakkepakken samisk-posen. Leketeppe grønn/hvit og blå/brun. Grå, brun og hvit filt.

Dypt budskap
Samisk fortellertradisjon kan omhandle forbud og formaning, men det pedagogiske oppdragelses-aspektet er ofte indirekte innbakt i historien, da dette anses å nå bedre inn til barnet. Fortellingen lærer oss blant annet å reflektere over hvem som egentlig lurer hvem? Den som tilrøver seg noe på bekostning av andres gavmildhet? Den fysisk sterke som krever noe fra den svakere? Den snarrådige som duperer den enfoldige? Eller eleven som overlister sin læremester?

Mikkel rev på vinterfiske. Fotokreditering: http://chandlersfordtoday.co.uk/views-from-my-window-foxes

Artig faktum om revunge
I Norge er reven utbredt over hele landet, fra kyst og høyfjell til by og tettbygd strøk. Parings- og fødetiden er februar til juni. Hiet er ofte i ei ur eller under ei rot. De tre til ni valpene er blinde og mørke ved fødsel, men med hvit haletipp. Rødfargen kommer fra tre ukers alder. Da begynner også utforskingen av verden utenfor hiet. Valpene må klare seg selv fra de er fire til fem måneder gamle. Føden er svært allsidig; smågnagere, hare, fugl, frosk, fisk, mark, snegle, insekt og bær. Kilde: Store norske leksikon.

Gollenieidas reise til en magisk verden

April – Giđđa

Sjette fortelling, årstidsord: Komsekule
Alt våkner til liv igjen. I barnehagene plantes det frø og snart spirer og gror det overalt. Årstidsfortellingen byr på kjærlighet i luften og sommerfugler i magen.

Vi hjelper ei samekvinne å slå på runebomma for å tilkalle fire samiske gudinner. Vi blir bevisste på fire farger og symboler som er én måte å tydeliggjøre og forstå gudinnenes respektive egenskaper: Rødt hjerte (legemliggjørelse), oransje ild (unnfangelse), grønn pil (graviditet) og brun gammeåpning (oppvekst).

Kort fortalt
Gudinnen Uksáhkká tar vesle Gollenieida på en fremtidsreise hvor jenta møter magiske hester, planter og drømmepartneren.

Gjenstander
Samisk gudinne x 4. Samisk dame, jente og gutt. Baby. Komsekule. Guksikopp. Runebomme. Fisk x 3. Blåklokkebarn. Rosenkvartsalv. Magisk hest x 2. Skallebånd x 8. Bjørketre. Snakkepakken samisk-posen. Leketeppe grønn/hvit og blå/brun. Gul, svart og blå filt.

Samekvinne med barn i komse.
Gammelt foto. Gyldendal Norsk Forlag.

Dypt budskap
Samisk fortellertradisjon kan gi informasjon om åndeverdenen, gi kunnskap om krefter som mennesket ikke rår over og være lagt til andre sfærer. Modergudinnen Máttaráhkká og døtrene hennes Sáráhkká, Uksáhkká og Juoksáhkká er et spennende og berikende bekjentskap. Fortellingen lærer oss blant annet om gjenstander som symboliserer drømmebilder og visker ut skillet mellom virkelighet og myte, og tilbyr innsikt, forklaring og veiledning.

Artig faktum om komsekule
Ei sølvkule over komsen ville stogge underjordiske krefter het det seg. Derav navnet komsekule eller šiella som betyr beskyttelse på nordsamisk. Ordet šiella er bemerkelsesverdig likt det engelske ordet shield og det norske ordet skjold. Historisk sett har samene betraktet metall i form av smykker og vedheng i belte og komse som beskyttelse mot onde ånder. Allerede på 1600-tallet beskrives slikt metall som šiella. Monogrammet «M» går igjen på sølvgjenstandene. At symbolet ble tatt i bruk av samene sees i sammenheng med Máttaráhkká, urmora i samisk tro som griper inn i menneskenes liv. Historisk sett står også «M» for Maria. Slike felles forestillinger om Máttaráhkkás og Jomfru Marias betydning og styrke viser at samisk og kristen tro har påvirket hverandre og til en viss grad smeltet sammen. Kilde: Fritt fra artikkelen «Den samiske drakten i historiens løp» og referanser til Westman 1999:23–25, snl.no.

Komse er en samisk vugge, laget av en trauformet uthult trestamme, bredere oventil enn nedentil, trukket med barket reinskinn og ved hodeenden utstyrt med en faststående kalesje av barket skinn over bøyde trespiler. Fra kalesjens forkant går sterke, vevde bånd og snorer ned til fotenden og tar av for støt under bæring og reiser. I komsen ligger barnet snørt omhyggelig ned i kluter og fine skinn (reinkalv, hare, lam) på et underlag av hvitmose eller lange, myke reinhår fra njávvi, altså fra halshårene på reinen, samt tørket knusk fra morknet bjørk, og kan være ute også i sterk kulde. En komse kan, med barnet i, fraktes i pulk eller kløv, henges opp på en gren eller stilles på ende ned i snøen, mens moren utfører sitt arbeid. Kilde: Komse i Store norske leksikon på snl.no. hentet 22. november 2021 fra https://snl.no/komse

Prinsesse Gàbbabàtni og katten Bussà

Forsommer, mai – Giđđageassi

Syvende fortelling, årstidsord: Elg
De eldste barnehagebarna begynner for alvor å bli bevisst på den forestående skolestarten, noen gleder seg og noen gruer seg. Vi besøker Tøyenparken og området rundt den samiske barnehagen Spurven. Årstids-fortellingen baserer seg på elementer i lek som ble observert og nedtegnet for noen år siden av styrer ved denne institusjonen.

Vi lager en lavvo av sistiskinn og reinsnører.

Kort fortalt
Katten Bussa fanger prinsesse Gàbbabàtni og holder henne unna det som betyr mest for henne, nemlig det å snakke samisk, få sameklær og begynne på skolen. To barn befrir prinsessen og oppfyller ønskene hennes.

Gjenstander
Prinsesse. Gutt. Jente. Sistiskinn. Skinnsnører x 3. Katt. Elg. Sekk. Bjørketre. Snakkepakken samisk-posen. Leketeppe grønn/hvit og blå/brun. Hvit, grønn og svart filt.

Runebommehammer fra Rendalen. Pressebilde fra kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Dypt budskap
Samisk fortellertradisjon kan omhandle bestemte, navngitte personer, alder, hendelser og steder for å virke mer troverdige og ha mer virkning. Fortellingen lærer oss blant annet om fornorskningsprosessen som er et mørkt kapittel i historien, i mange år ble det brukt mye energi på å gjøre samer til nordmenn, både språklig og kulturelt.

Artig faktum om elg
Samene har holdt til i Østerdalen i minst 2500 år og før reindrifta drev de opprinnelig elgjakt, forteller arkeolog Jostein Bergstøl. Bergstøl har sett på kulturell kontakt mellom de samiske og de norrøne gruppene i Østerdalen. Kroneksemplet hans er en vel 800 år gammel runebommehammer fra Rendalen med både norrøn ringeriksstil og samisk flettebåndsornamentikk. Kilde: www.appollon.uio.no, utdrag fra artikkelen «Elgsamer i Østerdalen» av Yngve Vogt, publisert 1.2.2012.

Elle har vondt i magen

Kaffeost. Fra «Syv sorter, historier fra kjøkkenbenken» av Senter for nordlige folk i samarbeid med Reni Jasinski Wright.

Sommer, juni og juli – Geassi

Åttende fortelling, årstidsord: Gaupe
Nå venter en deilig sommer. På besøk og ferie kommer vi borti nye spisevaner.

Vi hjelper gaupa på trygg avstand å følge innesluttede Elle på veien til nabokona og sjamanen Inga.

I årstids-fortellingen hadde karakteren Elle opprinnelig med seg ost fra mamma som takk og oppgjør for sjamanen Ingas tjenester. Hos Inga ble hun tilbydd nysilt kumelk, men Elle likte ikke den varme, tykke konsistensen. Mange barn fryder seg over uvante retter, men vil også kjenne seg igjen i det å ikke like noe og være skeptisk til forskjellig føde.

I artikkelen » Elise Helene lager kaffeost» fortelles det om en tradisjonell samisk kost med H-melk, osteløype og salt: «Folk hadde mye tungt arbeid før i tia. Hvis det va tung jobb, så visste man at då blei det kaffeost. Kaffeosten va mektig. Fikk dem ost i kaffen, då kunne dem arbeide lenge igjen.»

Elise Helene Solberg fra Kåfjorddalen lager kaffeost.

Når kuene kalvet, kokte de råmelken. Den ble til kjelost. Det syntes de var lystemat. De laget også ost. Om vinteren brukte de ost i kaffen, når de ikke hadde melk. Kilde: nordligefolk.no / «Om sjøsamene» av Anders Larsen.

I min versjon får Inga multer til betaling og takk. I Porsanger bygdebok bind 2 omtaler Arvid Petterson salg av multer som viktige handelsvarer. På begynnelsen av 1900-tallet hadde folk i Smørfjord en stor biinntekt av multer som ble eksportert helt til England.

Kort fortalt
Vi møter Elle som er redd og ensom på skolen, noe som gir seg utslag i magesmerter. Nabokona Inga helbreder jenta med omsorg, naturmedisin og ritualer.

Gjenstander
Mamma. Jente. Sjaman. Gaupe. Oransje filtkuler x 10 (multer). Leketeppe grønn/hvit og blå/brun. Snakkepakken samisk-posen. Bjørketre. Rød, grønn og oransje filt.

Dypt budskap
Samisk fortellertradisjon kan omhandle sjamaner som har evne til å bruke sin egen kraft og helbrede syke. Det mange kaller overtro kan også kalles tro på krefter i naturen. Fortellingen lærer oss blant annet at ubehandlete spenninger fører til sperringer som hindrer kroppens livsenergi i å strømme fritt. Helbredere kan ha evne til å hele og fjerne blokkeringer.

Gaupe.

Artig faktum om gaupe
Gaupa er det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia. Gauper kan bli over 20 år gamle og de lever alene i områder som de markerer og vokter. Gauper lager mange av de samme lydene som katter, de mjauer, knurrer, maler, freser og piper. Lydene brukes til kommunikasjon mellom individer på nært hold. Gauper er generelt sky og stille dyr, men i paringstiden kan de lage rop som høres over store avstander.

Nedgang i barn som kan snakke samisk

2021-utgaven av «De åtte årstidene» gis kun ut på norsk bokmål. Jeg håper at tekstene er gode utgangspunkt for deg som vil gjengi dem muntlig på andre aktuelle språk. Så får tiden og godviljen fra dem som bevilger midler til oversetting vise om heftet utgis på samiske språk etter hvert. Den nye Snakkepakken samisk har «Mine første tusen ord» på både nord– (rød), lule– (grønn) og sørsamisk (blå). Bøkene gjør det spennende og interessant med ordtilegnelse og ordsammenligning. Du kan kjøpe disse bøkene løst i nettbutikken vår.

Nordsamisk er den største samiske språkgruppen og snakkes av omtrent 25 000 personer i Norge. Samiske språk står sterkere i den offentlige bevissthet enn noen gang, men inntrykket er likevel at daglig bruk av de samiske språkene er i tilbakegang. I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede eller utdødde språk. Et truet språk defineres som språk med nedgang i antallet barn som kan snakke språket. regjeringen.no.

I det store og det hele synes den samiske fortellingstradisjonen å være overveiende muntlig og ikke så mye materialisert i skrift, bilder, tegninger og gjenstander. Jeg har vært med som tilskuer ved flere anledninger og sett hvordan samholdet styrkes når mennesker samles rundt fortelleren som kobler historien til livet og naturen i Sápmi. Denne språklige og kulturelle regionen var opprinnelig bebodd av samer og strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland. Historiene visker ofte ut skillet mellom virkelighet og myte. Dette gjør dem til gode kilder for et livssyn og en verden som gir innsikt i en annen logikk enn den vi vanligvis må forholde oss til i dagens travle og moderne samfunn. En typisk formidler av samiske fortellinger kommuniserer med aktiv bruk av stemme, blikk, mimikk, fakter og gester, ikke bare for å fenge publikum, men også for å gi ordene substans. Slik plantes indre bilder og forestillinger i mottagerens hode. Én felles idé vokser videre og inntar variable former i hvert enkelt tankeunivers. På denne måten videreformidles kunnskap knyttet til Sápmi til nye generasjoner. Vi retter den nye Snakkepakken samisk mot alle barnehager og skoler i Norge og håper at dette gjennomarbeidede og konkrete formidlingsmateriellet kan være med på å bevare og tilgjengeliggjøre deler av den spennende og berikende samiske kulturen for enda flere.

Forbedringer fra forrige utgave

Ideen om Snakkepakken samisk ble sådd i 2008 i forbindelse med et kurs jeg holdt i samisk barnehage på Tøyen i Oslo. Første utgave kom i salg i 2016. Nå jobber vi frem en forbedret versjon som i enda større grad konsentrerer seg om min spesialitet; å skape språklig og sosial vekst med gjenstander og fortellinger som virkemidler.

Det beste er at det ikke lenger trengs supplering fra Snakkepakken, den nye Snakkepakken samisk står støtt på egne ben.

Unike gjenstander

Elgen er med i «Prinsesse Aurora og reinsdyret» og «Prinsesse Gàbbabàtni og katten Bussa».

Erfaringer fra snart 25 år med Snakkepakken har lært oss å være føre var. Det skjer med ujevne mellomrom at figurer i settene våre går ut av produksjon eller har svært lang leveringstid. Derfor er vi i en kontinuerlig søkeprosess etter fullgode alternativ. Elg får vi lett enten fra Bully, Collecta eller Schleich, våre tre leverandører av kvalitets-plastdyr. Komsekule derimot, er en unik artefakt og svært vanskelig å oppspore på markedet.

Et av våre pedagogiske prinsipper er at ett ord representeres av én gjenstand.

Et kriterium for å få innpass i Snakkepakken samisk er at figuren skal speile en kultur i pakt med naturen. Dette fordrer at produsenten benytter nennsomt bearbeidede materialer, og er lydhør for våre behov. Vi leter over hele verden for å finne det «helt riktige». Komsekulen kommer fra Doreen Beads i Yiwu, et fjellrikt fylke i Jinhua i Zhejiangprovinsen i Kina. Byen ble grunnlagt 220 f.Kr. og var hjemmet til ledende skikkelser innen kunst, litteratur, utdannelse og teknikk.

Sekk i reinsdyrskinn.

Reinsdyrskinnet kommer fra Granberg Garveri som har holdt til i Ølensvåg nord i Rogaland fylke siden 1951. Den nye utgaven vil få impregnert bakside. Dermed økes lekeverdien ved at vi kan ta med leken utendørs og bruke skinnet som underlag på fuktig eller snøkledt bakke.

Sekken i solbrunt reinskinn lages av Kero i Sattajärvi, Lappland i Sverige. På beitetur er reinen i nærkontakt med nordlys og midnattssol, og den harde fjellvinden, lavet i sørskråningene, den arktiske kulda og insektbittene fra myra gir reinsdyret dens unike karakter.

Miniatyr-runebomme.

Runebomma er fra finske Lappituote som produserer gjenstander som reflekterer den lapplandske atmosfæren. Mange har opp gjennom tidene forsøkt å tegne kart over geografi i det hinsidige. Samiske runebommer var ofte utstyrt med et kart over åndeverdenen for å forhindre at sjamanen skulle gå seg vill der.

Snakkepakkepose® og Leketeppe® er designet av meg og sys av Nabo Design på Vollebekk fabrikker i Oslo. Ordet «nabo» er sentralt i den tradisjonelle mening i arbeidet for et inkluderende nærmiljø, men det er også et akronym for norsk, aktivitet, barn og omsorg. Posen har fått fargene til det samiske flagget i rødt, gult, grønt og blått. De to leketeppene skaper underlag og grobunn for gjenstandslek. De i alt fire fargene gir assosiasjoner til hvit snø, grønt gress, blått vann og brun jord.

Scooteren og sleden er designet av meg og lages av Trefinn i Nes kommune.

Reven, revungen, bjørnen, kråka, bjørketreet, blåklokkealven, rosenkvartsalven og huskyen er håndlagde Ostheimer-figurer fra Zell unter Aichelberg i Sør-Tyskland. Disse ettertraktede samleobjektene er svært kostbare. Ostheimer har stor tro på at kvaliteten kan merkes i en figur som er laget av omsorgsfulle hender. Treet er lokalt og behandlet med giftfri maling og økologisk olje.

Evi-dukke «Prinsesse Auroras far».

De tolv dukkene har et tilpasset design av meg og blir håndsydd av dukkemakerne hos Bonecas Atelier Evi i Sao Paulo i Brasil. Lik Ostheimer har bedriften en antroposofisk tilnærmelse. Dette er en filosofi som ønsker å gi mennesket en gradvis dypere innsikt både fysisk og åndelig, noe som kan uttrykkes gjennom dramapedagogikk. Dukkemakerne gir hver eneste dukke et individuelt utseende. Evi-dukkene har bøybare armer og ben og økologisk materiell benyttes så langt det lar seg oppdrive.

Det dramapedagogiske aspektet utgjør en stor del av fundamentet i Malinovsky-metodikken. Skriftlige versjoner av muntlige historier kombinert med gjenstandslek tilgjengeliggjør det samiske budskapet og gjør barnet til en aktiv deltager i egen språklig og sosial utvikling.

Ivrige barnehender

Miniatyr-reinbjelle.

Snakkepakken er ment å stimulere språk og fantasi og gi støtte til både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Gjenstandsformidling, projisert eller overført lek handler i praksis om å gi liv til figurene ved å tilføre bevegelse og lyd. Skal se-hør-gjør-le-lek-lær-metodikken innfri så må gjenstandene være robuste nok til å tåle ivrige barnehender. Innholdet som er CE-godkjent er testet og godkjent etter gjeldende sikkerhetsregler. Noe av innholdet, som reinbjella, har betegnelsen miniatyrgjenstander og skal kun disponeres av personer over 14 år, dette innebærer at voksne skal være sterkt nærværende når gjenstandene brukes.

Abstrakte guder uten materielle manifestasjoner

Magiske hester.

Fortellingene i «De åtte årstidene» tar oss med på en reise året rundt. Samefolket deler tradisjonelt året inn i åtte årstider i stedet for tolv måneder. Fortellingen «Gollenieidas reise til en magisk verden» er lagt til årstiden gidda. Når våren gjør sin ankomst, er det ikke tilfeldig at vi møter de fire samiske gudinnene som representerer livets emning. Nå slører vi grensen mellom virkelighet og myte, vi får informasjon om åndeverdenen og kunnskap om krefter utenfor menneskelig kontroll. Vi sender vesle Gollenieida ut på en fremtidsreise der hun treffer magiske hester, snakkende planter og selveste drømmepartneren.

Selv om de fleste samiske guddommene var abstrakte uten materielle manifestasjoner, skal det ha vært vanlig at samiske kvinner hadde et sett med dukker, som regel tøydukker, som representerte de fire mødregudinnene. Dukkene ble laget av mor eller bestemor, som en beskyttelse. Wikipedia.

Jeg hørte om de fire gudinnene fra to av fortellingsskaperne i starten på 2021. Frem til da var kun Uksáhkká nevnt i «Gollenieidas reise til en magisk verden». Jeg gjorde noen søk og fikk ideen om å flette inn de tre resterende gudinnene i fortellingen. Å oppspore bilder av de privatlagde tøydukkene som nevnt på Wikipedia* lyktes ikke, ei heller å finne kommersielle gudinne-dukkesett i salg på markedet. Et fastlåst prototype-utseende på de fire gudinnene synes ikke å eksistere.

*Kilder: Louise Bäckman «The Akkas, a study of four goddesses in the religion of the Saami» i «Studier i samisk religion», Stockholm’s universitet (2013) og Gustav Rank «Lapp female deities of the Madder-akka group” (1955).

Følgende fire bilder anskueliggjør og representerer det visuelle materialet som min tolkning og utforming av de fire gudinnedukkene er inspirert av.

  • Veggklokke med tre gudinnedøtre. Design Sissel Horndal.
  • Helanders Sáráhkká-dukke, utsnitt. Rundt én meter lang.
  • Fat med de fire gudinnene i indre sirkel. Arran keramikk i Sverige.
  • Sametromme. De tre gudinnedøtrene er merket med nummer 3, 4 og 5.

Artikkelen Samiske barn skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor, publisert på barnehage.no 25. oktober 2021, handler om den samiske Oslo-barnehagen Cizáš og besøket av den ferske statsråden og kunnskapsministeren Tonje Brenna i forbindelse med samisk språkuke. Styrer Máre Helander opplyser om at barnehagen vil ha fokus på de gamle samiske gudinnene Sáráhkká, Uksáhkká og Juoksáhkká i de neste ukene:

– Vi har turt å begynne å forske litt på dem. Da jeg vokste opp husker jeg at det var veldig hysj, hysj. Man skulle ikke snakke om disse gudinnene fordi det var så skambelagt på grunn av fornorskningspolitikken. Nå har vi hentet frem igjen de ikoniske heltene våre og vil snakke med barna om hvilken funksjon de har i den samiske kulturen, forteller Helander.

Tonje Brenna på sitt første barnehagebesøk som kunnskapsminister. Her snakker hun med barn og leder Máre Helander i den samiske barnehagen Cizáš i Oslo. Foto: Silje Wiken Sandgrind.

Kraftfulle gudinner i et dempet og barnevennlig uttrykk

Máttaráhkká, Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká.

Dukkene er designet for å inngå i den nye Snakkepakken samisk. Språkverktøyet kommuniserer historier for og med de yngste. Av den grunn er Evi-modellen valgt, for å anskueliggjøre de kraftfulle gudinnene på en dempet, myk, taktil og barnevennlig måte.

I tolkningsprosessen så jeg på gudinnenes tilholdssted og roller. Artikkelen «Samisk tro om guder og gudinner» på sjamanforbundets nettside viser til at gudene er avbildet på runebommer ut ifra hvor de har sine maktområder. Dette sier noe om hvordan ulike virkelighetssfærer henger sammen.

1.Verden vi blir født inn i, lever i og dør i. Guder på jorden.
2.Himmelen sett fra jorden med sol, måne og stjerner. Guder på himmelen og i lufta.
3.En verden over himmelen. Overhimmelske guder.
4.En underjordisk verden. Underjordiske guder.

Stammoren Máttaráhkká og døtrene hennes Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká er sentrale guder på jorden. Det ga derfor mening å materialisere dem i form av menneskeskikkelser. Det tykke, bløte og dypt varmbrune vadmel-stoffet i draktene forsterker det moderlige og frodige og forbinder gudinnene og moder jord.

Vadmel er velkjent fra jordfunn helt fra tidlig jernalder. Til den samiske drakten brukes to typer vadmel; hjemmetovet gákkis og fabrikkprodusert bádja. Gákkis er et vevd ullstoff som er tovet eller stampet. Perler er et materiale som er vanlig å bruke blant østsamene, men også i det lule- og sørsamiske området. Perler brukes på luer, belter og kofter. Kilde: snl.no

Fargepalett og symbolbruk er i henholdsvis rødt, oransje, grønt og brunt og letter tilegnelsen av kjennskap til gudinnenes styrker og respektive egenskaper. Dukkene har hver sin farge på hår, perlekjede og symbol. I tillegg har urmoderen fått oppsatt hår og kappe. Máttaráhkkás røde hjerte er legemliggjørelsen. Sáráhkkás oransje ild er unnfangelsen. Juoksáhkkás grønne pil er graviditeten. Uksáhkkás brune gammeåpning er oppveksten.

Máttaráhkká

Kraft: Gir kropp til barnet
Symbol: Hjerte (liv)
Farge: Rød

Sáráhkká

Kraft: Plasserer barnet i livmoren og beskytter graviditeten
Symbol: Ild/flammer (lidenskap)
Farge: Oransje

Juoksáhkká

Kraft: Kan gripe inn og forandre jentas kropp til en gutt
Symbol: Pil (bue, samling og jakt)
Farge: Grønn

Uksáhkká

Kraft: Tar vare på barnet i de første leveårene
Symbol: Gamme-åpning* (gulv og dør)
Farge: Brun

*Gamme er et samisk telt i reinskinn.

Pilotprosjekt

Å lage et dukkesett fra scratch er en langvarig prosess. Den innledende dialogen med Atelier Bonecas Evi handlet mye om dukkemakernes behov for å se bilder av eksisterende gudinnedukker, noe vi ikke kunne skaffe tilveie. Utformingen måtte baseres på min fortolkning. Første fremstilling i den stilistiske streken min kom på vårparten i 2021. Når blyantskissen var klar, ble den «låst» med svart permanent-tusj. Tegningen ble deretter skannet og vektorisert før Petter Foss koloriserte tegningene. Primært hadde illustrasjonene til hensikt å fungere som arbeidstegninger for dukkemakerne i Brasil. Grunnmodellene skulle nå transformeres til samisk snakkepakke-bruk.

Tur retur Haga og Sao Paulo

Atelier Bonecas Evi ønsket nå enda ytterligere viten om «det samiske» og jeg lagde en artikkel (se utdrag under) som jeg oversatte til engelsk og sendte. Da startet arbeidet på dukkefabrikken for alvor.

Snakkepakken sami
The oral storytelling tradition is strong among the Sami people; therefore, a written version of these stories gives more people an opportunity to take part in them. The relationship is strengthened when people gather around the storyteller who connects the story to life and nature in Sápmi and erases the distinction between reality and myth. This makes the stories good sources for a view of life and a world that provides insight into a different logic than the one we usually have to relate to in today's busy and modern society. Sami stories are used to pass on knowledge between generations. The eight stories in Snakkepakken sami and the attached booklet "The eight seasons" embrace much of what is said to be characteristic of Sami stories. They offer an adventurous tour in Sápmi, the linguistic and cultural region that was originally inhabited by Sami people, it stretches across Norway, Sweden, Finland, and Russia. Evi-dolls combined with other objects in Snakkepakken sami stimulates language and imagination and help the users channeling and expressing themselves, both verbal and non-verbal. 

Why just eight stories? 
The Sami people divide the year slightly different from the twelve months:

Čakčageassi: August
Čakča: September–October
Skábma: November
Dálvi: December–January
Giđđa-dálvi: February–March
Giđđa: April
Giđđageassi: May
Geassi: June–July

Four Sami female goddesses
The upcoming edition of Snakkepakken sami presents four essential female goddesses. Traditionally, dolls representing these four goddesses are made by a mother or grandmother as a protective gift. The mother goddess Máttaráhkká and her three daughters Sáráhkká, Juoksáhkká and Uksáhkká have a fundamental role in the conception, pregnancy, and birth of the child.
 
Máttaráhkká
Power: Gives body to the child
Symbol: Heart (life)
Color: Red

Sáráhkká
Power: Places the child in the womb and protects the pregnancy
Symbol: Fire (passion)
Color: Orange

Juoksáhkká
Power: Can intervene and change the girl's body into a boy
Symbol: Arrow (bow, gathering and hunting)
Color: Green

Uksáhkká
Power: Takes care of the child in the first years of life
Symbol: Gamme opening (floor and door) Gamme: Sami tent in reindeer-leather.
Color: Brown

Gollenieida's journey to a magical world
There was once a woman who wanted a daughter. She drummed on the rune drum so that the gods would fulfill her wish. Shortly afterwards, the mother goddess Máttaráhkká and her three daughters Sáráhkká, Juoksáhkká and Uksáhkká took care of Gollenieida, a little girl with golden hair.

– I give life to a small human body, said Máttaráhkká.
– I place the child in the womb and protect the pregnancy, said Sáráhkká.
– I let the child remain a girl, I do not change to a boy, said Juoksáhkká.
– I take care of the girl every day, said Uksáhkká.
– I have a daughter, this silver jewelry will keep her safe, said the woman.

One night several years later, while the mother and the girl were sleeping, Gollenieida was awoke by a soft and calm voice:

– Come, Gollenieida, join a magical journey, whispered Uksáhkká.
– Ok … I see two horses, on one sits a beautiful boy, said Gollenieida.
– Hi, I'm Prince Mattis, get on your horse, let's wade in the blue sea!
– What a magical world you live in, said Gollenieida.
– Yes, everything that lives here talks, said Mattis.
– So nice that you visit us, said the bluebell elf.
– What a beautiful couple you are, said the rose quartz elf.
– Thank you, mom has always asked me to talk to nature, said Gollenieida.
– And she is absolutely right, said Mattis.
– You are all so nice to me, but now I must go home again, said Gollenieida.
– Goodbye, see you later in life, my dear future girlfriend, said Mattis.
– Everything spins round and round, said Gollenieida.
– Hush, you're safely back, did you like the trip? asked Uksáhkká.
– Yes, I would like to go back, said Gollenieida.
– Now you have seen some of what life has in store for you, said Uksáhkká.

Snap, snap snout, then the story was out.
"Gollenieida's journey", Copyright Astrid Ingebjørg Swart/Lena Malinovsky.

Snakkepakkens three pedagogical tools
Keywords: Our logo symbolizes a parcel with objects and a key that opens a linguistic consciousness. The objects are keywords that provide a greater understanding of the context the words are part of.

Play: Play and learning goes hand in hand. Playing with the objects and transferring life, sound and movement to the dolls, provides linguistic and social interaction regardless of age, language comprehension, mother tongue and experience.

Objects: The objects are visual and tactile communication tools, which compensates for limited vocabulary and formulation ability.

Måneder gikk med e-poster frem og tilbake mellom Haga i Nes kommune og Sao Paulo i Brasil. Daglig leder Franz Rotermund med tysk morsmål og jeg med norsk morsmål kommuniserte skriftlig på engelsk. Inspirert av Helanders dekorative og rikt utsmykkede Sáráhkká-figur (fotografi tidligere i artikkelen), testet vi materiell og stofflighet som kunne forsterke det eteriske tilsnittet; silke, blonder, organza, tyll, filt, bomull, vadmel, plysj, tovet ull og perler. Tidsforskjellen gjorde at e-postene fra Brasil ofte nådde meg sent på kveld. Å motta de aller første fotografiene av prototype-dukkene ble en jublende, feststemt og gledesfylt natt-opplevelse i september. Så gikk diskusjonen videre om hva som fungerte og hva som måtte korrigeres. For eksempel måtte babydukken (lille Gollenieida) passe under skjørtet på kvinne-dukken for å illudere svangerskaps-perioden.

Skallebånd

Miniatyr-skallebånd.

Skjørtene og koftene på noen av dukkene måtte lages kortere så fottøyet ble godt synlig. I Norge er planen at hver dukkefot skal få et skallebånd, noe som vil synliggjøre čuoldin, grindveving som er en del av duodji, samisk kunsthåndverk og husflid. Grindveven er liten, lett og opprinnelig laget av bein, horn eller tre, ofte med utskjæringer og dekor. Som redskap brukes skyttel, tradisjonelt også laget av bein og horn. Hensikten med skallebåndene er å snurre skallene også kalt komagene fast på foten og forhindre at snø eller vann trenger inn.

Sjøsamene i Kvænangen holdt det for meget stygt om en gutt gikk med kvinnekomager eller en pike med mannskomager. Kilde: nordligefolk.no / Anders Larsen.

Jeg fikk veiledning av Inger Marit hos Maritex Gávpi. Hun hjalp meg å velge passende skallebånd til henholdsvis sjamanen, damen og jenta og mannen og gutten.

Å fange «det samiske» i form av en dukke

To av fortellings-skaperne, Helander og Swart, fikk ta de første dukketegningene i øyesyn tidligere i år. De kommenterte nådeløst ærlig og fikk assosiasjoner til «de tre konger i Midtøsten», «vikinger» og «norrøne dukker» og de etterspurte et mer samisk uttrykk. Jeg fant det både spennende og krevende å forsøke å fange «det samiske». Innspillene var nødvendige og ble lyttet til, viktige hensyn skulle tas samtidig som at dukkene må tåle varsomt lekende hender. Alt i alt må dukkenes apparisjon; utseende, fremtoning og preg i siste instans nødvendigvis tilskrives min personlige tolkning. Dukke-sluttresultatet vil forhåpentligvis svare til de fleste forventninger.

Vi ser frem til dagen da dukkesettene ankommer Haga. Da skal vi fotografere materiellet, samle alt i egnet emballasje og legge den nye Snakkepakken samisk ut for salg i nettbutikken.

Her bruker jeg saks og farget papp for å vise dukkemakerne at symbolene på gudinnene trenger ørsmå justeringer i størrelse og plassering. Visuell kommunikasjon fungerer som fellesspråk «over» våre morsmål norsk, tysk og portugisisk.

Siste oppdatering 30. november 2021. Fortsettelse følger.