Historien om den nye Snakkepakken samisk

Artikkel av Lena Malinovsky. Sist oppdatert 4.2.2022.

Man trenger ikke å ha samisk bakgrunn for å fascineres av denne spennende kulturen, det er helt sikkert.

FantaSIpoSE «Da bjørnen ble stubbrumpet».

Snakkepakken er kjent for sine gjenstander som gir synlige og følbare møter med ord,
og for å låse opp for en større forståelse av sammenhengen ordene inngår i.

Om utvikleren av Snakkepakken samisk
Lena Wallgren Wagner Malinovsky (1965–)er utdannet børnehavepedagog. Hun har en bachelorgrad i pedagogikk fra Danmark og en bachelorgrad i kultur og samfunnsfag med fordypning i norsk som andrespråk fra Universitetet i Oslo. I rundt 12 år ledet hun en korttidsavdeling hvor barn, foreldre og kollegaer hadde opprinnelse fra forskjellige land. Hennes brennende interesse for overført lek og språkbygging har vært en stor inspirasjonskilde for utvikling av Snakkepakken®. Kombinasjonen nøkkelord, lek og gjenstander har gitt mange idéer til hvordan språktilegnelse kan tilrettelegges. Malinovsky har lang erfaring i direkte språkarbeid med barn og med veiledning i barnehager i forhold til tilrettelegging av språkopplegg. Hun har holdt en rekke kurs i bruk av Snakkepakken® og videreutvikler stadig læringsmateriell.

Den «rette kulturelle bakgrunnen»

Personalet i barnehagen og skolen skal realisere det myndighetene formulerer, nemlig å knytte samisk perspektiv til både merkedager og hverdagsliv. Men, ofte skaper noe en brems rett før praktisering. Dette «noe» kan handle om at vi er ukomfortable med å formidle deler av en kultur vi ikke opplever å ha direkte tilknytning til. Vi vil så gjerne øke bevisstheten rundt indre faktorer som verdinormer og tenkesett, men ender opp med å skrape litt på overflata og trekke frem ytre kjennetegn. Vi fargelegger sameflagget, ser en film om reindrift og spiser bidos. Det som dessverre er tilfellet i mange barnehager og skoler i dag, er at det som gjøres ofte blir tilfeldig og avhengig av den enkeltes engasjement og initiativ. Det handler altså ikke om personalets uvilje til å gå i gang, men derimot om mangelfullt formidlingsmateriell. Tanken med Snakkepakken samisk er å unngå forenklede fremstillinger preget av eksotifisering og stereotypier. Snakkepakken samisk lar det samiske inngå i planene året rundt, ikke kun 6. februar.

Fortellingen som innfallsvinkel til kulturformidling

Kvier du deg for å formidle samisk kultur fordi du ikke har den «rette kulturelle bakgrunnen»? Tenk da over følgende: Har du formidlet Æsops Løven og musa og dermed deler av gresk kultur? Fransk kultur med Charles Perraults Rødhette? Engelsk kultur med Robert Southeys Gullhår og de tre bjørnene? Ukrainsk kultur med Alf Prøysens gjendiktning av Skinnvotten? Dansk kultur med H. C. Andersens Prinsessen på erten? Svensk kultur med Elsa Beskows Den bittelille kona? Norsk kultur med Peder Christen Asbjørnsens Bukkene Bruse? Kan du svare «ja» på ett eller flere av disse spørsmålene, har du utvilsomt gitt barnet innblikk i verdens kulturarv. Sammen har dere tatt spennende dypdykk i fortids visdom. Følgelig kan du selvsagt også formidle samisk kultur gjennom eventyr. Dette fordrer imidlertid at du har materiell tilgjengelig når du skal formidle historier av og med Norges eget urfolk, samene.

Konkreter

Du skal være rimelig proff hvis du kun skal gjøre bruk av stemme, blikk, mimikk, fakter og gester for å «kle på» fremføringen din, gi ordene substans og fenge publikum. Det som gjør Snakkepakken så populær, er alle konkretene. Og denne kjensgjerningen har jeg støttet meg på i utarbeidelsen av den nye Snakkepakken samisk. Her er både fortellinger, gjenstander og tegninger lett tilgjengelig. Har du allerede fortalt med konkreter, vet du at denne måten å formidle på når mye dypere inn til barnet enn ord alene.

Mange av figurene i Snakkepakken samisk har et kulturelt tilsnitt uten å være utstillingsobjekter. Gjenstandene tåler ivrige barnehender og spiller aktive roller i fortellingene. Dette gjør handlingen lettere å ta inn. Heftets praktiske pappbukk gjør at det kan stå som en miniflipover. Med fortellingsteksten godt synlig, kan du fremføre replikkene parallelt med at du bruker begge hendene til figurføring.

Naturfotografi som kulisse

På motsatt side av hver fortelling har vi satt inn et helsides naturfotografi. Bildet fungerer som kulisse og bakteppe for gjenstandsleken. Landskapsbildet bidrar til å opprettholde og forsterke barnets innlevelse og tydeliggjør hvilken årstid fortellingen tilhører. Tradisjonell samisk livsstil er sterkt knyttet til årstidenes skiftninger. De åtte fortellingene følger kretsløpet og de bringer oss tettere på samiske verdinormer og tenkesett. Fortellingene er gode kilder for en verdensforståelse, livsanskuelse og tankeverden som kan gi innblikk i en annerledes logikk enn den vi forholder oss til i vårt moderne samfunn.

Åtte årstider

Vanligvis er en årsplan satt opp i et tolvmåneders-hjul. I Snakkepakken samisk er året rundt-systematikken ordnet i et samisk åtteårstidshjul. Materiellet sammenligner de samiske årstidenes sammenfall med de 12 kalender-månedene. På en plansje ser du hvordan fortellingene er plassert i årstidshjulet og hvilke gjenstander og/eller tegninger du trenger å finne frem til hver fortelling. Plansjen gir informasjon om essensen i hver fortelling, om typiske trekk i samisk fortellertradisjon og om hva hver fortelling lærer oss. Last plansjen ned her.